DS1140 – gratis veiledning og sjekkliste for utførende

DS1140-sjekklisten: 12 kontrollområder

Kryss av for punktene som er på plass. Avkryssingene lagres ikke – skriv ut siden eller last ned PDF-en hvis du vil ta vare på dem.

1. 1Er arbeidet ditt og konstruksjonsavsnittet entydig identifisert?

   Jeg vet hvilket konstruksjonsavsnitt (konstruktionsafsnit) arbeidet mitt hører til.Jeg vet hvilke konstruksjonsdeler og arbeider entreprisen min omfatter.Grensesnitt mot andre entrepriser og konstruksjonsavsnitt er identifisert.Eventuell leverandørprosjektering er identifisert, herunder hvem som prosjekterer og dokumenterer.

   Finnes typisk i: B1 Statisk prosjektredegjørelse, dokumentlisten, utførelsesgrunnlaget og de relevante konstruksjonsdokumentene.

   Hvis det er uklart: Be den relevante prosjekteringsansvarlige/byggverksprosjekterende om å identifisere konstruksjonsavsnitt, arbeider og grensesnitt skriftlig.

2. 2Har du gjeldende tegninger og modeller?

   Jeg har de gjeldende konstruksjonstegningene/modellene.Revisjon og dato kan identifiseres.Det fremgår hvilken revisjon som gjelder for utførelse.Relevante snitt og detaljer foreligger.Plasseringer og dimensjoner fremgår.Skjøter, forbindelser, forankringer og festemidler er vist eller beskrevet der det er relevant.Eventuelle monteringskrav og krav til midlertidig stabilitet er avklart.

   Finnes typisk i: A3 Konstruksjonstegninger og modeller samt dokument-/tegningsliste.

   Stoppunkt: Hvis den konstruktive løsningen ikke kan utføres entydig ut fra det mottatte grunnlaget, må forholdet avklares. Unngå å erstatte et manglende prosjekteringsgrunnlag med egne antakelser.

3. 3Er materialer, produkter og utførelseskrav fastlagt?

   Materialtyper og relevante kvaliteter/fasthetsklasser fremgår.Dimensjoner fremgår.Relevante produktkrav og ytelser kan identifiseres.Krav til beslag, bolter, skruer, sveiser, ankre, armering mv. fremgår der det er relevant.Korrosjons-, miljø- og bestandighetskrav fremgår der det er relevant.Relevante leverandør- og monteringsanvisninger foreligger.

   Eksempler: Tre: fasthetsklasse, dimensjoner, beslag og forbindelser. Stål: profil, stålkvalitet, bolter, sveiser og overflatebehandling. Betong: betongklasse, armering, overdekning og innstøpningsdeler. Murverk: stein/blokk, mørtel, armering, bindere og opplegg.

4. 4Kjenner du akseptkriteriene?

   En kontroll er bare brukbar hvis det er klart hva det utførte skal kontrolleres mot.

   Dimensjoner og geometriPlasseringerToleranser, der de er relevanteMaterialkvaliteterSkjøter og forbindelserFestemidler og antallArmering og overdekning, der det er relevantSveiser, der det er relevantForankringer og oppleggAndre prosjektspesifikke krav

   Kontrollspørsmål: Kan en annen person ut fra prosjektmateriellet avgjøre om det utførte er akseptert eller avviker? Hvis nei, bør akseptgrunnlaget avklares.

5. 5Har du mottatt de relevante kontrollkravene?

   Hva som skal kontrolleres, er identifisert.Kontrolltype og kontrollnivå er kjent der det er relevant.Kontrollomfanget er kjent.Dokumentasjonskravene er kjent.Krav til alminnelig kontroll er kjent.Krav til uavhengig kontroll er kjent.Krav til særskilt kontroll er avklart.Eventuell tredjepartskontroll er identifisert.Krav til foto-, måle- eller annen registrering er avklart.Kontroll som må skje før lukking/tildekking, er identifisert.

   Finnes typisk i: B2 Statisk kontrollplan (Statisk kontrolplan) – særlig B2.2 for utførelse – sammenholdt med utførelsesgrunnlaget.

6. 6Er krav om særskilt kontroll avklart?

   Ja – krav og dokumentasjonsform er kjent.Nei – prosjektet stiller ikke krav om særskilt kontroll for mitt arbeid.Ikke avklart – må avklares før kontrollplan/utførelse ferdigstilles.

   Merk: Særskilt kontroll (særlig kontrol) er ikke det samme som den alminnelige kontrollen etter DS 1140. Hvis den prosjekterende har foreskrevet særskilt kontroll av et arbeid, skal den håndteres som et prosjektspesifikt krav i kontrollgrunnlaget.

7. 7Er kontrollavsnittene praktisk og entydig inndelt?

   Alle relevante konstruksjoner og arbeider er omfattet av et kontrollavsnitt (kontrolafsnit).Kontrollavsnittene kan identifiseres på byggeplassen.Det kan dokumenteres hvor kontrollen er utført.Inndelingen passer til arbeidsrekkefølgen.Eventuelle prosjektspesifikke krav fra den byggverksprosjekterende til inndelingen er innarbeidet.

   Eksempel: I stedet for ett bredt punkt som «kontroll av tak» kan det konkrete prosjektet gjøre det hensiktsmessig å arbeide med separate kontrollavsnitt for f.eks. sperrer, remmer, vekslinger, avstivning samt beslag/forbindelser.

8. 8Er grensesnitt og ansvar avklart?

   Jeg vet hvem som er prosjekteringsansvarlig for de relevante delene.Jeg vet hvem tekniske spørsmål og avvik skal sendes til.Leverandørprosjektering og tilhørende statisk dokumentasjon er plassert.Grensesnitt mellom entrepriser/fag er identifisert.Grensesnitt mellom konstruksjonsavsnitt er identifisert.Det er klart hvem som kontrollerer og dokumenterer hvilke arbeider.

   Typisk risikosituasjon: Én part prosjekterer hovedsystemet, en leverandør prosjekterer en delkonstruksjon, en annen leverer beslag, og en tredje monterer. Grensene for kontroll og dokumentasjon må være avklart – ikke først ved overlevering.

9. 9Er prosessen for prosjektendringer fastlagt?

   Det er avtalt en prosedyre for endringer.Det er klart hvem endringer skal forelegges.Endringer dokumenteres skriftlig.Reviderte tegninger/dokumenter kan identifiseres.Relevante endringer føres videre til dokumentasjonen av konstruksjonen som utført.

   Praktisk prinsipp: Registrer → avklar → dokumenter → utfør → kontroller.

10. 10Har du kontroll på grunnlaget for A5 – Konstruksjon som utført (Konstruktion som udført)?

    Relevante konstruksjonsendringer registreres løpende.Reviderte tegninger/modeller lagres.Relevant leverandørdokumentasjon lagres.Produkt- og materialendringer registreres der de har betydning for konstruksjonen.Avvik og løsningen av dem dokumenteres.Det kan i etterkant dokumenteres hvordan konstruksjonen faktisk er utført.

    Merk: A5 bør tenkes inn under utførelsen. BR18 beskriver A5 som dokumentasjon av konstruksjonen slik den er utført.

11. 11Kan kontrollen dokumenteres entydig?

    Kontrollpunktene er definert.Kontrollmetoden er definert.Kontrollomfanget er definert.Akseptkriteriene er kjent.Kontrollsted/-område kan identifiseres.Foto- og målekrav er avklart.Kontrollanten kan identifiseres.Dato/tid og relevant revisjon kan dokumenteres.Avvik kan registreres, behandles og lukkes.Kontrollregistreringene kan knyttes til det relevante arbeidet/kontrollavsnittet.

12. 12Den siste 10-punktstesten før oppstart

    1. Vet jeg nøyaktig hva jeg skal bygge?2. Vet jeg hvilket materiell og hvilke tegninger jeg skal bygge etter?3. Vet jeg hvilken revisjon som gjelder?4. Kjenner jeg akseptkriteriene?5. Vet jeg hva som skal kontrolleres?6. Vet jeg hvor mye som skal kontrolleres?7. Vet jeg hvordan kontrollen skal utføres?8. Vet jeg hvordan kontrollen skal dokumenteres?9. Er krav om uavhengig, særskilt og eventuell tredjepartskontroll avklart?10. Vet jeg hva jeg skal gjøre hvis arbeidet ikke kan utføres som prosjektert?

Hvis du ikke kan krysse av for alle relevante punkter: Få det aktuelle forholdet avklart før den berørte aktiviteten fortsetter.