Utvalgte caser

Kunden stolte ikke på utkastet til TE-avtalen. Det var ikke klart hvilke risikoer kontrakten reelt innebar — og dermed var det vanskelig å skrive under med ro i magen.

Vi gransket hele kontraktsgrunnlaget slik at alle risikoer ble opplyst, og fikk deretter justert kontrakten. Byggherren kunne trygt ta den riktige beslutningen og signere — prosjektet er nå i gang med myndighetsgodkjenning m.m.

Prosjektmaterialet endret seg løpende over en lang periode, og uten en strukturert oppfølging av versjonsendringene var det uklart hva tømrermesteren reelt hadde krav på iht. AB 18 — et ikke ubetydelig krav risikerte å gå tapt.

Med den nye strukturen og en samlet dokumentasjon av alle versjonsendringer kunne kravet beregnes og underbygges iht. AB 18 — og det ble gjennomført og godkjent.

Etter totalentreprenørens konkurs var det ikke utsikt til betaling for DS1140-materialet som allerede var utført. Verdien av arbeidet risikerte å gå tapt i konkursboet.

Kvalitetssikring Danmark hjalp med å få sikret det utførte DS1140-materialet etter konkursen. Materialet ble kapitalisert, og gjennom forhandling frem mot brukstillatelsen ble et rimelig beløp frigitt.

Når en DS1140-sak allerede er i gang, er det viktig først å skape en klar oversikt over den eksisterende dokumentasjonen. Hva er allerede håndtert? Hvilke kommentarer er fortsatt åpne? Og hva mangler før den gjenværende dokumentasjonen kan ferdigstilles? For stålentreprenøren var behovet derfor ikke å begynne hele prosessen på nytt, men å få identifisert og håndtert de konkrete utestående punktene.

KS Danmark gikk gjennom det foreliggende materialet og skapte oversikt over de gjenværende forholdene. Deretter ble det fulgt opp på ingeniørens kommentarer, og den nødvendige dokumentasjonen ble håndtert og strukturert. På dette grunnlaget ble A5-materialet ferdigstilt, slik at dokumentasjonen kunne føres videre i den avtalte DS1140-flyten.

Når en utførende blir oppmerksom på et mulig problem i prosjektgrunnlaget, kan det være avgjørende å reagere. Den utførende skal ikke overta den prosjekterendes ansvar eller selv begynne å prosjektere om en konstruksjon som andre har prosjekteringsansvaret for. Men det betyr ikke at man bør fortsette arbeidet uten å reagere på et forhold man er blitt oppmerksom på. KS Danmark anbefalte derfor entreprenøren å gjøre rådgiveren oppmerksom på forholdet og sørge for at henvendelsen ble dokumentert.

Entreprenøren reagerte og gjorde rådgiveren oppmerksom på forholdet. Problemstillingen ble dermed plassert hos den relevante prosjekterende parten, som kunne foreta den nødvendige faglige vurderingen. Forholdet ble deretter behandlet, og det viste seg at konstruksjonen måtte endres. Entreprenøren hadde dermed gjort oppmerksom på problemstillingen før arbeidet fortsatte på et grunnlag som senere viste seg å måtte endres.

I et større byggeprosjekt kan prosjektmaterialet inneholde tekniske, kontraktsmessige og utførelsesmessige forhold som senere kan få betydning for prosjektets økonomi, kvalitet og gjennomføring. Kunden ønsket derfor å få belyst potensielle risikoer, uklare forhold eller forhold som krever særlig oppmerksomhet, grensesnitt, forhold med behov for avklaring, mulige fallgruver samt relevante forslag til justeringer eller presiseringer. Målet var ikke å fjerne enhver risiko fra prosjektet, men å gi kunden et bedre beslutningsgrunnlag og større trygghet rundt det kommende byggeprosjektet.

KS Danmark ble forespurt om å gå gjennom prosjektmaterialet ut fra et byggteknisk og praktisk utførelsesperspektiv. Gjennomgangen skal skape en strukturert oversikt over identifiserte risikoer og oppmerksomhetspunkter samt de forholdene der kunden med fordel kan søke avklaring eller vurdere justeringer før prosjektet går videre. Det gir kunden mulighet til å ta beslutninger på et bedre informert grunnlag fremfor først å oppdage problemstillingene under utførelsen.

Et konstruksjonsavsnitt er ikke bare en overskrift i prosjektmaterialet. Inndelingen har betydning for hvordan kontroll og dokumentasjon struktureres gjennom prosjektet. Hvis prosjektet deles inn i flere konstruksjonsavsnitt enn nødvendig, kan det føre til en unødvendig tung dokumentasjonsprosess med flere separate rapporter og gjentakelser i kontrollarbeidet. KS Danmark vurderte derfor om noen av de beskrevne konstruksjonsavsnittene faglig sett kunne håndteres på en mer hensiktsmessig måte.

KS Danmark tok dialogen med den relevante ingeniøren om strukturen. Gjennomgangen viste at noen av forholdene som var opprettet som selvstendige konstruksjonsavsnitt, kunne struktureres som kontrollavsnitt under et relevant konstruksjonsavsnitt, der dette var faglig mulig og kunne aksepteres innenfor prosjektets kontrollgrunnlag. Det endret ikke at de relevante kontrollene fortsatt skulle utføres og dokumenteres. Det endret derimot måten dokumentasjonen ble organisert på. Resultatet var en enklere struktur med færre selvstendige dokumentasjonsforløp.